Moder Jord og det gode Juleforbruket

Terra Madre Day

10. desember var «Terra Madre Day», Moder Jords dag, som markeres av organisasjonens Slow Food i om lag hundre land av våre hundre tusen medlemmer. Likevel er Slow Food relativt sett en organisasjon med få medlemmer og svak organisasjon, sammenliknet med den store og sterke kulturelle bevegelsen den er i senter av. «Kortreist mat», «Tradisjonsmat» «håndverkstmat» er positive stikkord, mens industrimat og fremmedgjøring er det negative vi motarbeider. Allianse med småprodusenter globalt har også blitt allianse med rettferdig handel, økologisk dyrking, naturmangfold og klimaansvar.

Vi er nå midt i kjøpingen og forberedelser fram mot jul. Er julefeiringen vår en stor egoistisk kjøpe- og sløsefest som motarbeider disse gode verdiene? Nei, selv om det er både reklamepress , overkjøping , oversprising og endog overspising til jul er høytiden også en anledning til å kombinere nytelse, samhold og ansvar med maten i en hovedrolle.

Anledning til å ta fram vår egen tradisjonsmat

For de fleste av oss er julen en anledning til å ta fram vår egen tradisjonsmat, pinnkjøttet, surkålen, kysttorsken, ribbe, sild, ost og kaker. Noe lager vi selv, noe kjøper vi dyrere enn vanlig fordi vi vil ha den gode tradisjonsmaten og noe jobber vi hardt med å skaffe gjennom familie, venner og forbindelser. Småprodusentene står langt framme blant de som har stor og størst etterspørsel til jul. Det er lett å se at nettopp til jul strekker det norske folket seg ekstra i retning av tradisjonsmaten. Ekstra pluss er det kortreiste der vi kan fortelle hverandre rundt julemiddagen hvor vi har kjøpt, hva vi har gjort og hvordan vi skaffet det. Slik har det vel alltid vært, men utviklingen har skutt fart. Pinnekjøtt fra de små som lager økologisk og tørker/salter/røyker det naturlig øker dramatisk i omsetning og må nå bestilles i god tid. Småbedrifter forteller om dobling og flerdobling på få år. Det er fremdeles bare en tendens, ingen hovedstrøm, men den er sterk og klar.
Vestlandet er midt i utviklingen med sterke røtter i tradisjonsmat som blir stadig mer etterspurt. Ikke bare verdens beste ost fra Fana, men kystfisk, pølser fra mange steder, ost fra Flåm og fenalår og smalahove fra Voss og sider og sylteøy fra Hardanger. Kanskje sår vi nå gevinsten av at vår natur ikke helt egnet seg for den største stordriften slik at det lokale preget, kunnskapen og de gamle spesialitetene overlevde. Kokker og små produsenter og entusiastbønder og kystfiskere har en renessanse til glede for turister og oss andre og altså særlig til jul. Som om ikke dette er nok har lokalt øl- og sidetradisjoner blomstret opp, ikke bare til festivaler og entreprenørskap, men til ytterlige å gi oss muligheter til å nyte lokalt og forankre vår jul og gamle tradisjoner som gjenoppstår. Tradisjonsmaten vår er selvfølgelig og historisk tett koblet til distrikt, til korte reise og lokale innkjøp.

Å nyte alt dette i godt julelag er i tråd med å bevare kultur- og naturmangfold, redusere transport , minske kjemikaliebruk og øke vår kobling til bruke våre egne ressurser på en god måte.
Er det galt om det sniker seg inn vin fra Italia, kaffe og krydder fra der pepperen gror på julebordet ? Nei, å nyte og oppdage annen mat og drikke enn vår egen er å utvide mangfoldet og respekten for kultur, natur og mangfold. En ting er å underlegge seg den global matindustriens verste sider med alle de problemene det innebærer for klima, miljø og lokalkultur. Det er et hav av forskjell, både i smak og i CO2-avtrykk mellom en god juletorsk og fiskepinner som er fisket ved Canada og deretter reist til Kina og vært innom flere europeiske stoppesteder for prosessering for den transporteres til en butikk nær oss for en billig penge.

Å la seg inspirerer og nyte litt utenandsk på et fundament av det lokale er å begeistres, nyte og støtte andres tradisjonsmat, andres arbeid for å bevare sin kultur og sitt mangfold, akkurat slik den gode maten fra Vestlandet begeistrer i mange land. Sardiner, klippfisk og tørrfisk som kom ut i verden via Bergen og Stavanger er en ærerik klassisk historie om mangfold og kulturell utveksling, som likner litt på nye tendenser der norsk mat skaper interesse og salg i utlandet

Er det dumt og ulogisk at ikke all julemat er økologisk og kortreist? Neppe, vi skal nyte og trives med den økonomien og den tilgangen og de tradisjoner vi har. Det vi er glade for er at tendensen så klart viser bekymring for industrimat og entusiasme for tradisjoner, det lokale og de små håndverksprodusenter. Mer nytelse, mer kultur og mindre skade for miljø og klima. Og altså særlig til jul. Dessuten er verden slik at det nok er mer realistisk at den store matindustrien lytter til forbrukeren og endrer sin varer og sitt vareutvalg enn at de små skal velte de store. Og slik ser det heldigvis ut i butikkhyllene. Gradvis kommer det plass til det lokale, gradvis kommer det mer økologisk, gradvis kommer det mat som har bilde av den stolte produsenten eller informasjon om hvor og hvordan det er lagt med respekt for natur og kultur. Og små butikker som spesialiserer seg på kortreist tradisjonsmat, I Bergen er det allerede en håndfull med Reindyrka i spissen. Utover Vestlandet blir det stadig flere gårdsutsalg og Bondens marked er et populært direktemøte mellom produsenter og konsumenter, til glede for begge parter. Hver uke kan bergenserne nå handle direkte hos kystfiskerne, i Sandviken og på Nøstet.
Men hva med julegavene ? Faktisk er de samme tendensen til stede her. Både private gaver og firmagaver blir litt oftere enn før en liten delikatesse med en god og rettferdig historie, FairTrade sjokolade, et glass med noe syltet, et lite byggesett til en luksus osteaften eller litt sider fra Hardanger. Gode muligheter til gode gaver. Men maten er nok det området der utviklingen er tydeligst og raskest.

La oss bli bevisst på lokale mattradisjoner i julen

Julen har mange gode sider, en av dem er at vi blir mer bevisste våre lokale mattradisjoner, bruker mer kortreist mat, er stolte av det og nyter det med venner og familie. Spis sakte, med glede og nytelse og velg gode kvaliteter fra nære steder. Smak vår gode Moder Jord med respekt. Godt for sjelen, godt for kloden og en viktig del av en god jul,
God og Jul fra styret i Slow Food i Bergen

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *